Vi vil her orientere litt om hvordan Setertjernstua er blitt en realitet. Ved å klikke
vil det vises en oversikt med de viktigste hendelser fra 1982 og fram til d.d.
Vi gjengir også en artikkel som ble skrevet av grunnleggeren Odd Olaf Austveg 19. aug. 1995.
Denne artikkel har som overskrift: Historikk, byggeprosjekt og idè for virksomheten.
Odd Olaf omkom i en tragisk ulykke 25. april 1996. Han var på vei til Setertjern over Ramstadsjøen med traktor og slede full av materialer da isen brast og han fulgte med ned i dypet.
Historikk, byggeprosjekt og idè for virksomheten.
Historikk
Sommeren 1982 ble idèen om et kristent serveringssted for turgåere i Rælingsmarka født. Det var under en stille stund utenfor hjemmet til en familie der faren hadde blitt frelst ved et opphold på Blåkorshjemmet på Eina. Familien var gjenforenet etter 9 års skilsmisse.
Året etter begynte et skogryddingsarbeid fra Djupdalskoia med salg av ved til inntekt for Blå Kors kontaktsenter. De fleste medarbeidere var hardt belastede rusmisbrukere.
Høsten 1985 måtte medarbeiderne ved skogryddingsprosjektet ut av Djupdalskoia som var leiet av speidere. Etter samtale med ordføreren i Rælingen, Bjørn Andersen, ble det fra formannskap og kommunestyre i Rælingen gitt adgang til etablering ved Setertjern. Fylkesarbeidskontoret for Oslo og Akershus ville støtte prosjektet med midler til ”spesielle attføringstiltak”. Men budsjettposten ble først kraftig beskåret og senere strøket. Blå Kors Oslo krets satt med en byggetillatelse, men ikke penger til å bygge. Løsningen på denne situasjonen ble at Stiftelsen Setertjernkapellet rehabilitering ble dannet 28. februar 1986.
Stiftelsen samlet inn penger til prosjektet. Skogryddingen var stoppet opp. I stedet begynte man et serveringssted for turgåere ved Setertjern i arbeidsbrakker som var gitt
fra flere entreprenører. Serveringsstedet var bemannet med frivillige medarbeidere tilknyttet Blå Kors kontaktsenter.
I desember 1991 kjøpte stiftelsen traktor, skogryddingsutstyr og bigård fra Blå Kors Oslo krets for kr 10 000,-.
Virksomheten i skogen var da samlet til en enhet: Setertjernstiftelsen. Våren 1992 ble det slik at undertegnede, stiftelsens initiativtaker, sluttet i Blå Kors.
Samtidig kom det pålegg fra Miljøvernavdelingen i Akershus fylke om at brakkene måtte fjernes. Ved Rælingen kommunes mellomkomst ble det til at brakkene kunne stå
ett år. Dersom det i løpet av året ble søkt om byggetillatelse, kunne brakkene stå i byggeperioden.
Byggesøknad med reviderte tegninger i forhold til tidligere opplegg ble innlevert ved teknisk etat i Rælingen kommune 19. april 1993.
10. mars 1994 var det klart at byggesaken var godkjent etter god støtte fra Rælingen kommune og sterk motstand fra Akershus fylke. Utslippstillatelsen gikk i orden
sommeren samme år.
Byggeprosjektet.
Blant annet på grunn av transportforholdene og vilkårene for adkomst, har det vært noe møysommelig å etablere anleggsfasen. Dessuten ble det tigget 60 m3 tømmer på
rot for skjæring på gårdssaga til Brede Stensrud i Rælingen.
De godkjente tegninger viser en skogstue på 92 m2 utvendig målt med en underetasje.
I tilknytning til stua vises et uthus på 60 m2 med garasjeplass for traktor og utstyr, og med en underetasje med tekniske innretninger for vanntilførsel mv.
Skogstua vil inneholde serveringslokale på 35 m2 med dobbeldør ut til terrasse.
Kjøkkenet blir på 7,6 m2 soverom for medarbeider 6,6 m2. Videre blir det 2 toaletter, vaskerom og gang.
Underetasjen vil inneholde oppholdsrom for medarbeidere på 20 m2, 2 soverom for medarbeidere på 8,5 og 8 m2. Et mindre rom på 5,9 m2 er på tegningen vist som soverom, men vil antagelig bli benyttet som arbeidsrom, bibliotek eller lignende.
Ellers inneholder underetasjen en bod, tørkerom/ oppvarmingsrom for varmtvann og komposteringsrom for toalettanlegget.
Ide for virksomheten.
Stiftelsen ønsker å kombinere et kristent serveringssted for turgåere med rehabiliteringsarbeid for rusmisbrukere slik det har vært drevet før oppføringen av bygget. Sportsandaktene på søndagene er en viktig del av virksomheten.
I det kristne landskapet vil man plassere seg som et felleskristent tiltak. Det spesielle er at man ønsker å markere det jødiske grunnlag for Bibelen og for framveksten av kristen tro. Stiftelsen har pålagt seg ikke å ta opp lån eller å ha lønnede medarbeidere. Medarbeidere i rehabilitering kan ha kost og losji, og lommepenger for de som ikke har inntekt.
Et oppriktig ønske om å leve et liv uten rusmidler er grunnlaget for rehabiliteringen.
Skårer, 19. august 1995
Odd Olaf Austveg
Daglig leder